Ny publikasjon om universell utforming i kommunal arealplanlegging!

Å følge opp universell utforming på en god og systematisk måte har et stort forbedringspotensial på alle nivåer i planhierarkiet. Universell Utforming AS har utarbeidet en publikasjon med eksempler på hvordan universell utforming kan følges opp i kommunal arealplanlegging og som blant annet redegjør for begrepsbruk og relevante krav.

Mål med publikasjonen «Universell utforming i kommunal arealplanlegging – refleksjoner, råd og utdrag av krav» er å styrke kompetansen om hvordan universell utforming kan ivaretas i planleggingsarbeid, å bidra til at flere kommuner forankrer universell utforming i sitt planverk og å trekke frem regler i byggteknisk forskrift (TEK) som det er spesielt relevant å kjenne til i planlegging.

I kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner er det gjennom bestemmelser mulig å forankre ambisjoner og mål for universell utforming på en annen måte enn i en strategi eller i en temaplan som ikke har samme juridiske virkning. Samtidig gir arealplanprosessene stort rom for helhetlig tilnærming der ulike hensyn og interesser avveies mot hverandre. Med god planlegging kan barrierer i det fysiske miljøet bygges ned eller reduseres når nye områder reguleres og/eller oppgraderes. I planlegging bør det benyttes terminologi og definisjoner fra byggteknisk forskrift. Nye publikumsbygg og arbeidsbygg samt uteområder med krav om universell utforming, skal være universelt utformede i tråd med byggteknisk forskrift. For boliger ivaretas prinsippet om universell utforming i forskriften gjennom krav til tilgjengelighet. En tilgjengelig boenhet har ikke tilstrekkelig funksjonalitet og størrelse i alle sammenhenger.

Norsk Standard NS 11001-2: 2018 bruker begrepet «universell utforming» om boliger. Dette er boliger med flere krav til utforming enn kravene til tilgjengelige boenheter i byggteknisk forskrift. Det er imidlertid ikke tillatt å stille krav om at norske standarder skal legges til grunn i plan, og det kan derfor ikke stilles krav om universelt utformede boliger i arealplaner.

Nedenfor er eksempler på hvordan universell utforming kan følges opp i planlegging. Mange av eksemplene er relevante både i overordnet plan og i detaljplan.

Universell utforming som premiss i planleggingen

• Legg inn universell utforming som premiss i tettsteds- og sentrumsutvikling (trinnfrihet i gater, trinnfri atkomst til publikumsbygg, HC-parkering, systematisk nedbygging av barrierer både ved oppgradering og i nye prosjekter mv.).
• Legg inn universell utforming som premiss når det gjelder plassering av funksjoner, avstander, universelt utformede gangforbindelser, planlegging av uteområder og friluftsområder.
• Vurder å utvide planavgrensningen ved at tilgrensende arealer innlemmes i nye prosjekter med mål om å øke graden av universell utforming.

Styrk kvaliteten på løsninger utover minimumskrav innenfor rammen av hva som er tillatt

• Dersom kommunen på lengre sikt vil få behov for flere tilgjengelige boenheter/livsløpsboliger – still krav i plan som sikrer flere tilgjengelige boenheter utover minimumskravene i TEK.
• Utform planbestemmelser som sikrer tilstrekkelig med HC-parkering, funksjonell utforming av HC-parkering og som sikrer at unntaksbestemmelser i TEK ikke benyttes unødvendig (eks. stigningsforhold).

Detaljeringsnivå og redegjørelse om universell utforming

• Still krav om at reguleringsplaner har et detaljeringsnivå som gjør det mulig å avdekke om krav i TEK kan oppfylles (eks. stigningsforhold i gangatkomster, trinnfrie inngangsparti, plassering av felles avfallsløsning, uteoppholdsareal mv.).
• Still krav om rekkefølgebestemmelser, bindende illustrasjonsplaner og redegjørelse om universell utforming i reguleringsplaner og byggesaker.

Kontroll av prosjektering og utførelse

• Gi føringer om at det skal gjennomføres uavhengig kontroll av universell utforming (prosjektering og utførelse) i relevante byggeprosjekter (SAK10 § 14-3) for å sikre at nye bygg og anlegg oppfyller minimumskrav i TEK ved overtakelse.

Utbyggingsavtaler

• Stimuler til at utbyggingsavtaler benyttes bevisst slik at graden av universell utforming og kvaliteten i eksisterende anlegg gradvis heves.

Kartlegging

• Stimuler til at det gjennomføres kartlegging av universell utforming i bygg med tilhørende uteområder for å avklare status med hensyn til universell utforming.
• Stimuler til at tettsteder og friluftsområder kartlegges etter Kartverkets metode.

Tverrfaglig samarbeid og medvirkning

• Stimuler til samarbeid på tvers av avdelinger og fagfelt.
• Samarbeid med ulike aktører for å få innspill og finne gode løsninger. Dette kan for eksempel være samarbeid med råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller samarbeid med gårdeiere for å få trinnfrie inngangspartier til bygg med publikumsfunksjoner.

Tiltak

• Legg inn konkrete tiltak som øker graden av universell utforming i handlingsplaner/tiltaksplaner.

Evaluering og kompetanseheving

• Vurder planenes måloppnåelse med hensyn til universell utforming. Evaluering av prosess og resultat kan gi nyttig kompetanseheving for alle involverte.
• Styrk kompetansen om universell utforming i organisasjonen.

Publikasjonen inneholder ikke en komplett oversikt over hvilke muligheter som finnes for å ivareta universell utforming i planlegging, men den presenterer et utvalg virkemidler. Arbeidet med å innarbeide og ivareta universell utforming i planlegging, avklare hvor i planhierarkiet de ulike temaene hører hjemme og finne fram til gode løsninger og eksempler, må fortsette i kommuner og fylkeskommuner.

Publikasjonen er en forkortet og bearbeidet versjon av utredningen om samme tema som Universell Utforming AS utarbeidet for Viken fylkeskommune i 2023. Vår publikasjon er ment som et supplement til Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder Universell utforming i planlegging fra 2021.

Publikasjonen «Universell utforming i kommunal arealplanlegging – refleksjoner, råd og utdrag av krav» kan du laste ned som PDF-fil her (8 MB).

Akershus fylkeskommune, Vestland fylkeskommune, en representant fra Norsk Kommunalteknisk Forening og en ekstern konsulent bidro i prosjektets referansegruppe.

Prosjektet har vært støttet med tilskuddsmidler fra Bufdir.