Undersøkelse om kartlegging av universell utforming i uteområder med Kartverkets metode er klar

Kartverkets metode for å kartlegge tilgjengelighet og universell utforming i uteområder oppleves som nyttig, men metoden kan likevel forbedres. Dette er konklusjonen etter en spørreundersøkelse som Universell Utforming AS har gjennomført blant ansatte i kommuner, fylkeskommuner og friluftsråd.  Vi anbefaler at kartleggingsordningen videreføres, forbedres og styrkes slik at den blir kjent for flere, fungerer bedre og benyttes av flere. 

Tilskudd til kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming i tettsteder og friluftsområder etter Kartverkets metode er et av de offensive statlige tiltakene for å støtte kommunenes arbeid med universell utforming. Universell Utforming AS har gjennomført spørreundersøkelser og dybdeintervju for å undersøke hvilke erfaringer kommuner og fylkeskommuner har med kartleggingsordningen, hvordan de benytter kartleggingsresultatene i sin planlegging og i tillegg bidra til at kartleggingsordningen blir bedre kjent.

Gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer fant vi ut at de som kjenner til kartleggingsmetoden i stor grad opplever den som nyttig i arbeidet med planlegging, byutvikling og friluftsliv. Selve kartleggingsarbeidet bidrar dessuten til kompetanseheving om universell utforming. Med bakgrunn i respondentenes positive tilbakemeldinger og de ressursene som over tid allerede er lagt inn i ordningen, anbefaler vi at ordningen videreføres, forbedres og styrkes slik at den blir kjent for flere, fungerer bedre og benyttes av flere.

Basert på resultatene fra spørreundersøkelsene, dybdeintervjuene og egne vurderinger, har vi følgende anbefalinger for det videre arbeidet: 

• Bedre informasjon. Kartleggingsordningen må bli bedre kjent. Relevante aktører som Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fylkeskommunene bør bidra med markedsføring og informasjon om ordningen. Gode erfaringer bør deles. Det bør være enklere å finne informasjon om kartleggingsordningen og kartleggingsresultatene på Kartverkets nettsider. Kartverket bør gi bedre informasjon om bruk av kartleggingsdataene i andre kartsystemer og hvilke muligheter som finnes for oppdatering av resultater.
• Utvikle metodikk, app og kartløsning. Kartverkets arbeid med å utvikle metodikk, app og kartløsning i dialog med brukere må fortsette. Kriteriene bør gjennomgås og kartleggingsappen må være stabil under kartleggingsarbeidet. Norgeskart som kartløsning til presentasjon av resultatene må oppdateres og gjøres mer brukervennlig. Det bør vurderes en bedre kobling mellom kartleggingsløsningen og prosjektet om kartlegging av ferdselsårer. Mulighet for funksjoner som kombinerer friluftsdatabasen/turrutebasen og tilgjengelighetsdataene bør undersøkes nærmere.
• Undersøke bruk av ordningen nærmere. Hva kjennetegner kommuner og fylkeskommuner som har mottatt tilskudd til kartlegging mange ganger? Det er indikasjoner på at dette er kommuner/fylkeskommuner som har dedikerte ressurspersoner som over tid har hatt universell utforming som et ansvarsområde. Det vil være interessant å vurdere flere faktorer knyttet til hvilke kommuner/fylkeskommuner som har mottatt tilskudd til kartlegging og omfang av kartlegging uten tilskudd.
• Undersøke om publikum benytter seg av kartleggingsresultatene. Det fremstår uklart i hvor stort omfang publikum benytter seg av kartleggingsresultatene. Oppleves kartleggingsresultatene som nyttige for publikum?
• Økt finansiering av ordningen. Det er behov for å styrke finansiering av kartleggingsordningen. Det er behov for midler til å utvikle metodikk, app og kartløsning og det er nødvendig å øke størrelsen på tilskuddet til selve kartleggingsarbeidet.
• Nyttig informasjon til ny handlingsplan for universell utforming. Denne rapporten kan gi nyttig informasjon når arbeidet med en ny handlingsplan for universell utforming skal i gang.

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til at fylkene og kommunene utvikler og forvalter arbeidet med universell utforming på en god og varig måte. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) gir hvert år gjennom Kartverket tilskudd til et utvalg kommuner som vil gjennomføre eller oppdatere sin kartlegging med Kartverkets kartleggingsmetode. Statsforvaltere, fylkeskommuner og kommuner kan søke tilskudd til kartleggingen. DNT, Friluftsråd og interesseorganisasjoner som etablerer et samarbeid med kommune- eller fylkesforvaltningen, kan også søke om midler. Kartverkets kartleggingsmetode er den eneste nasjonale metoden for å kartlegge universell utforming og omfatter kartlegging av uteområder og inngangspartier. Ved å gå inn på norgeskart.no og velge Tilgjengelighet i menyen, får man opp hvilke kartleggingsresultater som foreligger i friluftsområder og i tettsteder. Se nærmere omtale av Kartverkets arbeid med tilgjengelighet og universell utforming på deres nettsider.

Kartverket, Akershus fylkeskommune og en ekstern konsulent bidro i prosjektets referansegruppe.

Prosjektet har vært støttet med tilskuddsmidler fra Bufdir. I rapporten kan du lese mer om våre anbefalinger for det videre arbeidet med kartleggingsordningen. Den i inneholder også grafiske framstillinger.