Togplattform, med tog i fart.

Litt om universell utforming - hva kan kreves?

Universell utforming er en samfunnskvalitet med særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse, men gir også gode omgivelser og løsninger for alle andre. 

Det er et mål at samfunnet skal ha plass til alle uavhengig av funksjonsevne. For å oppnå dette trenger vi skoler, arbeidsplasser, transportmidler, uteområder og tekniske løsninger som flest mulig kan bruke.

FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal sikre at funksjonshemmede får innfridd sine menneskerettigheter på samme måte som alle andre. Norge skrev under på FN-konvensjonen i 2007, og ratifiserte den i 2013. Det betyr at staten er forpliktet til å følge det som står i konvensjonen. Denne konvensjonen forkortes ofte CRPD etter den engelske tittelen «Convention on the Rights of Persons with Disabilities».

I Norge har vi i tillegg en egen Likestillings- og diskrimineringslov, som gjør det forbudt å diskriminere funksjonshemmede i utdanning, arbeidsliv og på andre samfunnsområder. Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging, er regulert i §§ 17 til 23 i Likestillings- og diskrimineringsloven. Manglende universell utforming av tilbud rettet mot allmennheten regnes som diskriminering.

 

Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sørge for universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

 

Likestillings- og diskrimineringsloven gir enkeltindivider klagerett på manglende universell utforming av IKT-løsninger, bygg og uteområder. Dersom man opplever diskriminering, kan man klage til Diskrimineringsnemnda. Man kan også henvende seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO som gir gratis veiledning til alle som har spørsmål om diskriminering. Deres målsetting er at man raskt skal få veiledning som er tilpasset den som spør. Du kan kontakte LDO på telefon eller ved å fylle ut kontaktskjemaet på nettsiden deres.

 

Når det gjelder nye bygg og uteområder som planlegges og bygges stilles det krav til universell utforming. I plan- og bygningsloven står det blant annet i formålsparagrafen at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Byggteknisk forskrift inneholder flere konkrete krav til utforming av bygg og uteområder. Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig, på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. Krav om universell utforming gjelder byggverk for publikum og arbeidsbygning.

 

Under er det listet opp noen eksempler på krav til universell utforming:

  • Det skal være enkelt å orientere seg og finne fram både ute og inne (eksempel skilting, symboler, gjenkjenningspunkter, fargekoder, bruk av kontraster og belysning med mere)
  • Håndløper for støtte (rekkverk)
  • Jevnt fast dekke/underlag uten nivåforskjeller og snublekanter
  • Nivåfri atkomst både horisontalt og vertikalt inne i bygget (eks trinnfri hovedinngang og heis)
  • Sitteplasser, ved aktiviteter og rolige soner i uteområder
  • Tilstrekkelig belysning ute og inne
  • Adskilte gangsoner og møbleringssoner som er tydelig definert
  • Tilgjengelig toalett
  • Tilfredsstillende lydforhold/akustikk og installert lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har detaljerte krav som må være oppfylt for at nettsiden, automat eller mobilapp skal kunne kalles universelt utformet. 

 

Noen eksempel:

  • alle bilder på nettsider som har betydning for forståelsen av innholdet på nettsiden, skal ha en tekst som beskriver hva som er på bildet
  • du skal kunne betjene hele nettsiden ved hjelp av tastatur ved piltaster, enter og tab.
  • det er krav til kontrast mellom tekst og bakgrunn
  • det er krav til at det ikke skal være blinking og rulling på skjermen
  • automater må være mulig å betjene både fra sittende og stående stilling
  • når informasjon formidles ved hjelp av farge, skal den i tillegg presenteres på en annen måte
  • video skal være tekstet

Universell utforming handler om likeverd og inkludering, like muligheter og et samfunn uten hindringer og upraktiske løsninger. Dette er spesielt viktig for personer med funksjonsnedsettelser, men gir gode løsninger også for alle andre. Universell utforming bidrar til at flere kan være i arbeid og delta likeverdig i samfunnet.

 

Aktuelle lenker:
FN-konvensjonen
Likestillings- og diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Diskrimineringsnemnda
Plan- og bygningsloven
Byggteknisk forskrift
 
Universell Utforming AS er et konsulentselskap som tilbyr rådgivning knyttet til universell utforming innen bygg, uteområder, transport, infrastruktur, servicetjenester, nettløsninger, velferdsteknologi, samt relevante standarder, lovgivning og praksis i Norge og EU (EØS). Selskapet har blant annet oppdrag knytte til å vurdere hvilke tiltak som må utføres for å oppgradere til universell utforming.

 

Denne artikkelen er en del av en artikkelsamling som skal utgis av Advokatfirmaet Lippestad AS høsten 2021.

0

Skriv en kommentar

hCaptcha